Bildekreditt: Marcelo Camargo/Agência Brasil

Migrasjonskrise i Roraima: forskere advarer om behovet for umiddelbar handling

Forskere fra State University of Rio de Janeiro (Uerj) advarer om den vedvarende migrasjonskrisen på Roraima-grensen til Venezuela og påpeker nødstiltak som må iverksettes av offentlige myndigheter og sivilsamfunnet. En rapport ble sendt til departementene for justis og offentlig sikkerhet og menneskerettigheter og statsborgerskap.

Rapporten Border in Crisis: an Assessment of the Migration Situation in Roraima, utført mellom 29. januar og 4. februar i år, ble produsert av Center for Research Studies in International Law ved Uerj (Nepedi-Uerj) i samarbeid med Federal University fra Roraima (UFRR).

REKLAME

Ifølge Nepedi-koordinator, Raphael Carvalho de Vasconcelos, er studien en advarsel om den humanitære nødsituasjonen forårsaket av den permanente migrasjonsstrømmen ved grensen.

"Notene er ment å varsle brasilianske myndigheter og det sivile samfunn generelt om behovene som oppstår fra motstandskraften til strømmen av fordrevne i den regionen av landet, og signaliserer at det er en katastrofe parallell og sameksisterende med Yanomami-krisen som ikke kan bli relativisert eller flyttet til et videregående nivå, sa professoren i folkerett ved Uerj.

Ifølge forskeren er det akutte problemer som krever umiddelbar handling fra den brasilianske staten. "Denne rapporten har ingen kritisk skjevhet. Dette er et beskrivende dokument som søker å bidra til å møte utfordringene den nye regjeringen står overfor”.

REKLAME

Data om ankomsten av disse utlendingene til Brasil ble samlet inn i byene Pacaraima, Cantá og Boa Vista, i Roraima, og i Santa Elena de Uairén, i Venezuela. Rapporter ble samlet inn fra brasilianske myndigheter, humanitære agenter, medlemmer av sivilsamfunnet, ansatte i internasjonale organisasjoner, migranter og asylsøkere.

I følge Vasconcelos er blant nødspørsmålene spørsmålet om internalisering av venezuelanere, med spesiell oppmerksomhet til urfolk som kommer fra Venezuela.

«Fordi denne internaliseringen kan representere en veldig stor risiko for at Brasil begår en eller annen type menneskerettighetsbrudd. Ved å fremme internaliseringen av en etnisk gruppe kan vi bidra til at den går inn i en utryddelsesprosess, og dette kan gjøres på en utilsiktet systematisk måte», vurderte han.

REKLAME

Et annet presserende poeng fremhevet av professoren er spørsmålet om å kommunisere informasjon om Venezuelas kriminelle poster med Brasil.

«For øyeblikket har vi ikke kontroll på grensen over folk som er asylsøkere eller migranter som faktisk kan flykte fra en kriminell situasjon i Venezuela. Denne kontrollen bør utføres innenfor rammen av en rekonstruksjon av Brasils diplomatiske forhold til Venezuela.»

Basert på denne informasjonen foreslår rapporten en rekke handlinger for et mer hensiktsmessig mottak, med offentlig politikk på linje med internasjonal lov med vekt på menneskerettigheter.

REKLAME

Venezuelanske migranter

De venezuelanske kvinnene og jentene som migrerte til Brasil bruker lite prevensjonsmetoder, har mange barn og kom på jakt etter helsetjenester, en motivasjon for å migrere som er nest etter sult. Rundt 10 % av dem ankom Brasil gravide.

Informasjonen kommer fra forskning fra National School of Public Health (Ensp/Fiocruz) og Federal University of Maranhão (UFMA), koordinert av University of Southampton, i England.

Totalt ble 2.012 migranter i alderen 15 til 49 år som ankom Brasil mellom 2018 og 2021 intervjuet i Manaus (AM) og Boa Vista (RR). Intervjuerne var også venezuelanske.

REKLAME

Ifølge Fiocruz er separasjonen av mødre og barn en av dataene knyttet til helsen til migranter som skaper mest bekymring. Studien viser at rundt 25 % av venezuelanske mødre etterlot seg minst ett barn i opprinnelseslandet, og det var de som rapporterte dårligere helse, samt de som ble utsatt for en eller annen form for vold på vei til Brasil.

(Kilde: Agência Brasil)

Veja também:

bla opp