Rykter og frykt for angrep på skoler: hva lærde sier om emnet

I et forsøk på å stoppe nye angrep på skoler - minst 4 i løpet av en måned - og ende med en bølge av rykter og trusler rundt 20. april (datoen for Columbine-massakren i USA), prøver forskere å lete etter veier og strategier som passerer for å forstå problemet, dialog med samfunnet og foreta handlinger som ikke bare er innenfor sikkerhetsområdet.

"Lag veiledningsprotokoller for foreldre og lærere om hvordan de skal opptre i tilfeller av trussel, vold, aggresjon og uhøflighet", "opprett støtte- og lyttetjenester for psykologer og sosialarbeidere", hovedsakelig "for å bekjempe dette klimaet av vold og intoleranse" som er etablert i landet de siste årene, er noen av forslagene fra sosiolog Rudá Ricci, forsker på temaene utdanning og medborgerskap.

REKLAME

Sosiologen mener at opptak som inneholder rykter, feilinformasjon og trusler, som tidligere virket som ukoordinerte holdninger, har blitt orkestrert for å skape kaos i landet, slik det skjedde 8. januar.

«Vi kan ikke nekte for at det er etterretning bak dette. Det er meldinger for eksempel om mulige angrep på universiteter. Disse ekstremistiske organisasjonene i landet ønsker å bygge en ny 8. januar 2023 (dag for terrorhandlinger mot tremaktene). Nå involverer utdanning."

Sikkerhet er mer enn å skape barrierer og plassere politifolk på skolene

Etter forsker Katia Dantas, konsulent for implementering av praksis i barnevern og skolemiljøer, er vold i utdanningsenheter sammensatt, og å ha en soldat ved døren vil ikke løse problemet.

REKLAME

«Vi må forstå at sikkerhet er forskjellig fra beskyttelse. I dag observerer vi at mange av angrepene er barn som utøver vold mot andre barn og lærere. Det er få mennesker som kommer utenfra for å begå et angrep inne på skolen.»

Katia Dantas fremhever at de fleste av disse angrepene fokuserer på systematisk vold i livet til den som blir angrepet, som f.eks. historie med mobbing, trusler og familiemishandling, og disse situasjonene viser tegn på skolen.

Å identifisere og jobbe mot mobbing bør være et av fokusene til lærere, foreldre og myndigheter, påpeker eksperter. Foto: Pexels

«Det haster at skolene lærer å identifisere overgrep. Vi må begynne å endre denne oppfatningen. I dag vet vi for eksempel at sosio-emosjonelle ferdigheter er en del av den nasjonale læreplanen. Men svært få foreldre vet hvordan de skal kreve det fra skolene, sier Katia Dantas.

REKLAME

Forslag fra parlamentarikere er ikke nok, sier Instituto Sou da Paz

Flere parlamentarikere har fremmet forslag til initiativ for å hindre nye skoleangrep, de fleste av sikkerhetsmessige årsaker med montering av metalldetektorer, ryggsekkinspeksjoner og vakter ved dørene. O Sou da Paz-instituttet, en frivillig organisasjon som jobber for å bekjempe vold, advarer imidlertid om at de fleste av dem er ineffektive.

I et offentlig notat minner instituttet om at USA har stått overfor en lignende situasjon siden 1999, da Columbine-massakren fant sted, og siden den gang har de samme tiltakene som er foreslått i dag av brasilianske parlamentarikere blitt implementert der. Ingen av dem løste seg: enda større massakrer skjedde etter det, som skjedde i Parkland, Florida, i 2018.

 "Beviset viser at initiativ som kun retter investeringer i mer sikkerhet i skolen ikke fungerer", påpeker instituttet. Hovedinvesteringen bør være i identifisere konflikter, mobbing og håndtere dem, styrking av skolestrukturen og kapasiteten til lærere og teknisk personell til å gjøre det, i tillegg til å gi støtte til den psykiske helsen til arbeidere og elever», anbefaler han.

REKLAME

Å plassere sikring ved skoledører løser ikke problemet, sier ekspert. Foto: Marcelo Camargo/Agência Brasil

Sterke sosiale forskjeller mellom landets skoler

Presidenten for National Confederation of Education Workers (CNTE), Heleno Araújo, minner også om at det er slående ulikheter i landets skolemiljø: institusjoner i god stand og andre uten strøm; fagfolk som får betalt i tide og med tilstrekkelige arbeidsforhold, andre er ikke det.

«Det er mye som skal gjøres for å finne et miljø som minimalt kan garantere trygghet og fred, ro og solidaritet i og utenfor skolerommet», vurderer han. Han forteller at han mottok et bilde av en klasse i en by i Goiás, der barna dukket opp i en type skyteøvelse, som en del av en borgerlig-militær skoleoppgave. "Dette skjemmer fullstendig perspektivet på menneskelig dannelse som vi ønsker. ”

(Med informasjon fra Agência Brasil)

Les også:

* Teksten til denne artikkelen ble delvis generert av verktøy for kunstig intelligens, toppmoderne språkmodeller som hjelper til med utarbeidelse, gjennomgang, oversettelse og oppsummering av tekster. Tekstoppføringer ble opprettet av Curto Nyheter og svar fra AI-verktøy ble brukt til å forbedre det endelige innholdet.
Det er viktig å fremheve at AI-verktøy bare er verktøy, og det endelige ansvaret for det publiserte innholdet ligger hos Curto Nyheter. Ved å bruke disse verktøyene ansvarlig og etisk, er vårt mål å utvide kommunikasjonsmuligheter og demokratisere tilgang til kvalitetsinformasjon.
🤖

REKLAME

bla opp