Bildekreditt: AFP

Bolsonaros kritiske øyeblikk forsterker antikommunistisk retorikk på sosiale medier

Kritiske øyeblikk for president Jair Bolsonaro (PL) i valgkampen følger med økningen i mobiliseringen av «antikommunistisk» retorikk på sosiale medier. Tilhengere av presidenten anklager motstandere, ministre fra den føderale høyesterett (STF), journalister og til og med tidligere allierte for å støtte ideologien og rettferdiggjør, på grunn av en påstått trussel, behovet for mer radikale handlinger. Grunnloven garanterer ytringsfrihet, men eksperter ser på strategien som å skape et «miljø av frykt» gjennom bruk av et «valgskremsel».

Scenariet gjentar trenden som allerede ble observert i 2018. I oktober samme år ble Google registrert det høyeste antallet søk etter begrepet «kommunisme» de siste 18 årene. I 2022 dukker begrepet opp igjen med en veksttrend. I år var det en topp av interesse i februar, da Bolsonaro sammenlignet kommunismen med nazismen og forsvarte dens kriminalisering. Og det starter igjen ved den offisielle starten av kampanjen, 16. august, når brukere for eksempel søker om Lula er kommunist.

REKLAME

I år forbinder også pastorer og Bolsonaro-tilhengere ideen om at venstresiden er knyttet til «ateisme». Denne bevegelsen ble lagt merke til av kampanjen til Luiz Inácio Lula da Silva (PT), som produserte en video for å håne «kommunismens spøkelse», fremheve regjeringens handlinger til fordel for religionsfrihet og bestride uttalelsen om at Lula ville stenge kirker hvis han ble valgt. ...

På Instagram var det topper i siteringer til emnet 16. og 22. august, datoen da Bolsonaro deltok i en høring på TV Globos Jornal Nacional. Det totale antallet innlegg nådde 4,6 tusen. På Twitter ble kommunismen nevnt 680 16 ganger mellom 23. august og XNUMX. september, ifølge data fra Estadão Network Monitor.

I tillegg til 7. september skjedde den største økningen i omtale den 10. og 11. i den måneden, da spilleren Lucas Moura, fra det engelske fotballaget Tottenham, assosierte Lula med sosialisme og kommunisme. På Facebook var det 5 tusen publikasjoner i uken 7. september, av totalt 35 tusen samlet inn gjennom valgperioden.

REKLAME

«Fryktpolitikken er avgjørende i hele denne prosessen. Det følger dette språket og får en mer eller mindre aggressiv konnotasjon over tid, sa statsviter ved Federal University of Rio de Janeiro (UFRJ) Daniela Mussi.

For Eugênio Bucci, professor ved School of Communications and Arts (ECA) og akademisk koordinator ved Institute of Advanced Studies (IEA) ved USP, gir mangel på kunnskap næring til spredningen av meldinger. "Disse gruppene som gir næring til frykten for kommunisme har det til felles at de ikke vet hva kommunisme er. Det er ikke mye å håpe på hvis denne typen ting løses med en slags sensur. Ikke i det hele tatt, sa han.

Bevegelsen på nettverkene følger posisjonen til presidenten, som i sine taler ofte sier at han ber Gud om at landet «ikke opplever kommunismens smerte». For forsker ved Universidade Federal Fluminense (UFF) Viktor Chagas er det et begrep "fullstendig tømt for mening". "Betydningen spiller ingen rolle, fordi den brukes på en måte som skaper et negativt bilde av motstanderen," sa han. I 2018 identifiserte Chagas' forskningsgruppe at begrepet ble brukt til å sirkulere oftere på dager da forskning og nyheter som var ugunstige for Bolsonaro ble utgitt.

REKLAME

Radikalisering

I WhatsApp- og Telegram-grupper har antikommunistisk retorikk en tendens til å være mer radikal, med konspirasjonsteorier knyttet til valgperioden og oppfordringer til militær intervensjon for å «frigjøre det brasilianske folket». En undersøkelse fra Federal University of Minas Gerais (UFMG) fant 3.885 485 meldinger om emnet i 1.842 Bolsonaro-grupper på WhatsApp og 79 90 i XNUMX Telegram-grupper de siste XNUMX dagene.

For statsviter Daniela Mussi er bruken av begrepet i økende grad forbundet med et antidemokratisk perspektiv. «Kommunismen blir en tom betegner, en slags innpakning der fienden som skal bekjempes plasseres. Ikke bare i betydningen ideer, men selve dens eksistens som et politisk uttrykk, sa han.

Ved kontakt opplyste WhatsApp at støtende og muligens ulovlig innhold bør rapporteres til kompetente myndigheter, og at det vanligvis forbyr kontoer og grupper umiddelbart basert på rettskjennelser. Telegram uttalte at oppfordringer til vold er fjernet.

REKLAME

Twitter sa at det søker å finne en balanse mellom retten til ytringsfrihet og brukersikkerhet. Facebook og Instagram sa på sin side at de ikke tillater organisasjoner eller enkeltpersoner å «annonsere et voldelig oppdrag» på plattformene. Ifølge selskapene overvåker de støtten til organisasjoner som sprer «organisert hat».

(Estadão Conteúdo)

bla opp