Generativ AI i utdanningsmiljøet: forby eller institusjonalisere?

Teknologien og dens raske utvikling omformer teksturen i hverdagen vår. Med slike verktøy – kraftige, i stand til å omforme vår eksistens og interaksjoner – øker vekten av ansvar. I universet av generativ kunstig intelligens (AI) er dette ansvaret også en "kollektiv byrde" for institusjoner, myndigheter, selskaper og mennesker.

Vi ser etter et veikart, en manual, et sett med trinnvise instruksjoner som forteller oss hvordan vi bruker disse avanserte verktøyene. Men når det kommer til generativ AI, eksisterer ikke slike presise instruksjoner, i hvert fall ikke ennå. Akkurat som en oppdagelsesreisende som står overfor ukjent territorium, må vi lære å finne vår trygge vei.

REKLAME

Ja, AI-regulering er nødvendig og det er noe vi bør ønske og jobbe mot. Men før slike standarder formaliseres, er det en kritisk rolle som vi alle – skapere, utviklere og brukere av AI – må spille. Vi er pionerene, de første til å gå disse ukjente havene. Som sådan vil våre handlinger og beslutninger vi tar nå bidra til å forme fremtidens landskap for riktig bruk av AI.

Når vi snakker om fremme av generativ AI i læringsprosessen, i skole- og universitetsmiljøet, er denne utfordringen enda bredere. Mens noen institusjoner nøler, lammer andre. Noen fra lærerstaben har imidlertid våget seg på oppdagelsesferd. Enten autorisert, institusjonalisert eller ikke, er det en betydelig interesse for temaet.

Reguleringen av kunstig intelligens (AI) i en global kontekst (Newsverso/Uesley Durães)
Reguleringen av kunstig intelligens (AI) i en global kontekst (Newsverso/Uesley Durães)

Motstanden til de som går bort er forståelig. Den tradisjonelle lærerrollen, som inntil da ble behandlet som et kunnskapsorakel, har lenge blitt transformert av nye læringsprosesser. Og det er bra at det er slik. 

REKLAME

Mens skoler i New York forbød bruken i skolemiljøer av frykt for plagiat, en skole i Rio Grande do Sul, i Brasil, gjennomfører et guidet eksperiment: ved Escola Municipal de Ensino Fundamental Porto Novo, i Porto Alegre, skiller teknologisk innovasjon seg ut takket være initiativet til Tatiane Reis, en kjent lærer innen kunstig intelligens (AI).

I en pedagogisk tilnærming inspirert av smidige metoder, strukturerte Reis to undervisningsprosjekter: Guild of Curious People og Guild of Developers. Disse laugene fungerer som læringsfellesskap basert på kollektiv intelligens, mens "kapitler" fungerer som undergrupper med fokus på spesifikke interesser.

Resultatet av dette samarbeidet var utviklingen av spillet "Escola dos Orixás". Denne kreasjonen ble inspirert av den kulturelle konteksten til studentene, hvorav mange tilhører et fellesskap med en sterk tilstedeværelse av Umbanda-templer. Under etableringsprosessen ble flere teknologiske verktøy brukt, inkludert ChatGPT, et AI-verktøy.

REKLAME

I tillegg til å være en praktisk ressurs i utviklingen av spillet, har AI også blitt et studieobjekt. Reis ledet diskusjoner med studenter om de grunnleggende begrepene intelligens, databehandlingens historie og programmeringsspråk. Under disse debattene ble ChatGPT spilt en avgjørende rolle, ikke bare som et forskningsverktøy, men også i å lære elevene viktigheten av spørsmål i AI-verdenen.

Dette tiltaket gir lærere og elever muligheten til å navigere i ukjent farvann sammen og lære samtidig. En felles oppdagelsesreise.

Forstå generative AI-er for utdanning

I en nylig opplæring for doktorgradslærere, var jeg vitne til den transformative kraften til denne typen tilnærming. Jeg hadde æren av å gjennomføre opplæring for mer enn 100 doktorgradsprofessorer i jus, rettet mot å forstå generative AI-er i læringsprosessen. Mer enn en enkel overføring av kunnskap, det var en fordypning i ydmykhet og oppdagelse fra alle kanter. 

REKLAME

Det var tydelig at undervisning, i dette nye scenariet, krever en holdning av kontinuerlig læring. Det handler ikke lenger bare om å formidle svar, men om å legge ut sammen med studenter på en odyssé av questionundersøkelser og undersøkelser.

I dette skiftende landskapet får mantraet "learning by doing" enda større relevans. Vi kan bli fristet til raskt å institusjonalisere bruken av kunstig intelligens, og søke standardisering og sikkerhet. Derimot, questiono: det begrenser ikkearia den levende dynamikken i læring? 

Når vi inntar denne holdningen, vil vi definitivt møte utfordringer. Generative AI-er, så lovende som de er, vil også utgjøre etiske, pedagogiske og tekniske dilemmaer. Men det er nettopp denne kompleksiteten som beriker dannelsesreisen. Hver utfordring blir en mulighet til å utdype forståelsen, foredle tilnærminger og, faktisk, innovere.

REKLAME

"Vi vil imidlertid ikke kunne lage kaken uten å knuse eggene."

Dette er kjernen i saken: Læring er ikke lenger en enveisvei, fra lærer til elev. Det er en dans, en dialog, en samkonstruksjon av kunnskap. I stedet for å institusjonalisere den for tidlige bruken av nye teknologier, kan vi tenke at det å omfavne dynamikken i læring og la lærere og elever forme fremtidens utdanning sammen kan være en god, om enn arbeidskrevende, start. Vi vil imidlertid ikke kunne lage kaken uten å knuse eggene.

Og ja, verktøy som generativ AI vil gi oss utfordringer – noen forutsigbare og andre som vi bare vil innse underveis. Men er det ikke det læring alltid har handlet om? En rekke utfordringer og oppdagelser? «Learning by doing» er ikke bare et motto; det er et kall. En invitasjon til å legge ut på den mest autentiske og rike reisen utdanningen har å tilby.

Faktisk, ikke bare navigerer vi i det ukjente, vi kartlegger den nye kursen mens vi går. Hver handling vi tar, hver beslutning vi tar, bidrar til dannelsen av en "kultur av AI-bruk" i hvert miljø vi opererer i.

Derav viktigheten av en kollektiv bevissthet om hvordan AI bør brukes til fordel for våre relasjoner og vårt ansvar overfor et samfunn som ikke lider skaden av våre konkrete handlinger.

La oss da våge, som lærere og studenter, innenfor konteksten som er etablert av generative AIer questionlufte, lære og undervise i en felles prosess. For det er i skjæringspunktet mellom kreativt menneskelig potensial sammen med tradisjonell og innovativ kunnskap at magien med læring virkelig kan skje i denne sammenhengen.

Veja também:

Sílvia Piva er advokat, master og doktor i juss fra PUC-SP. Hun er en teknologientusiast og forsker ved FGV og PUC-SP på nye teknologier, teknofilosofi, etikk og regulering. Videre er advokaten en av grunnleggerne av Ex nunc metaverse, den første juridiske metaversen i Brasil. Piva er også en del av et advokatfirma og er leder for Nau d'Dês-knutepunktet.

* Teksten til denne artikkelen ble delvis generert av verktøy for kunstig intelligens, toppmoderne språkmodeller som hjelper til med utarbeidelse, gjennomgang, oversettelse og oppsummering av tekster. Tekstoppføringer ble opprettet av Curto Nyheter og svar fra AI-verktøy ble brukt til å forbedre det endelige innholdet.
Det er viktig å fremheve at AI-verktøy bare er verktøy, og det endelige ansvaret for det publiserte innholdet ligger hos Curto Nyheter. Ved å bruke disse verktøyene ansvarlig og etisk, er vårt mål å utvide kommunikasjonsmuligheter og demokratisere tilgang til kvalitetsinformasjon.
🤖

bla opp