I motsetning til andre ganger går moderat optimisme foran møtet, som skal vare i to uker.
REKLAME
Etter at den siste begivenheten i august mislyktes, "møttes delegasjoner flere ganger for å prøve å komme til et kompromiss om de ømfintlige problemene som ikke ble løst", sa Liz Karan fra NGO Pew Charitable Trusts til AFP. "Dette gir meg et stort håp om at dette møtet blir det siste."
Et håp som fikk styrke med at USA ble med i koalisjonen som ble fremmet av EU i januar og som har store ambisjoner for traktaten.
Koalisjonen består av 51 land og deler "målet om å raskt beskytte havene", fremhevet EU-kommissæren for miljø, Virginijus Sinkevičius, som anser det nye møtet som "avgjørende".
REKLAME
O høy sjø begynner der statenes eksklusive økonomiske soner (EEZ) slutter, som strekker seg opp til maksimalt 200 nautiske mil (370 km) fra kysten, og er ikke under jurisdiksjonen til noe land.
Selv om de representerer mer enn 60 % av havene, har disse maritime områdene historisk sett blitt ignorert mens landene fokuserte på å beskytte kystområder og noen ikoniske arter..
"Men det er bare ett hav og et sunt hav betyr en sunn planet", minnes Nathalie Rey, fra 'High Seas Alliance'-kollektivet, som samler nesten 40 frivillige organisasjoner.
REKLAME
⚠️ Havøkosystemer, truet av alle tenkelige typer forurensning og rovfiske, produserer halvparten av oksygenet vi puster inn og begrenser global oppvarming ved å absorbere en betydelig del av CO2 som slippes ut av menneskelige aktiviteter.
Høyhavsavtalen vil være en "viktig milepæl for å sikre at vi når målet på 30 % (av å beskytte planeten) innen 2030", legger han til.
I en historisk avtale som ble kunngjort i desember, ble alle land enigepromevil måtte beskytte 30 % av det totale land og hav innen 2030. En utfordring som er nesten umulig å oppnå uten å inkludere det åpne hav, som i dag kun har 1 % av overflaten beskyttet.
REKLAME
Avtale for enhver pris?
En av grunnpilarene i den fremtidige traktaten om "bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold marine marine områder som ikke er underlagt nasjonal jurisdiksjon” er å tillate opprettelse av marine verneområder i internasjonalt farvann.
Dette prinsippet ble inkludert i forhandlingsmandatet som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2017, men delegasjonene er fortsatt delte om hvordan disse helligdommene skal opprettes, samt om plikten til å vurdere miljøpåvirkningen av aktivitetene som er tenkt i høy sjø.
Et annet delikat spørsmål er fordeling av mulig fortjeneste fra utnyttelse av høy sjø, hvor industrier – blant annet farmasøytisk, kjemisk og kosmetikk – håper å finne en stor ressurskilde.
REKLAME
Stilt overfor umuligheten av å organisere svært kostbar forskning, frykter utviklingsland å bli utelatt fra de mulige fordelene. På toppmøtet i august anklaget noen analytikere rike land, spesielt EU, for å vente til siste minutt med å gi en innrømmelse.
Med den komplekse og enorme traktaten, som må håndtere andre organismer som kontrollerer deler av havet, i aktiviteter som fiske eller utforskning av havbunnen, er djevelen i detaljene, sier havforsvarere, som er svært bekymret.
(Med AFP)
Les også:
