«I dag starter vi et nytt grønt kapittel for Nordsjøen», feiret Prins Frederik da han startet fasen pilotdet av prosjektet i Esbjerg (sørvest i landet). Paradoksalt nok er stedet en tidligere oljereserve som bidro til utslipp.
REKLAME
Prosjektet "Grønnsand", koordinert av det britiske kjemiske multinasjonale Ineos og det tyske energiselskapet Wintershall Dea, vil tillate lagring av opptil åtte millioner tonn CO2 per år innen 2030.
teknikken til karbonfangst og -lagring (CCS) brukt i det danske initiativet har blitt testet rundt om i verden, og for tiden er det mer enn 200 prosjekter i drift eller under utvikling.
Prosjektets forskjell Grønnsand er at, i motsetning til eksisterende steder som fanger CO2 fra nærliggende industrianlegg, den bruker karbon mottatt fra lange avstander.
REKLAME
"Det er en europeisk prestasjon når det gjelder grenseoverskridende samarbeid: CO2 fanges opp i Belgia og snart i Tyskland, lastet på skip i den (belgiske) havnen i Antwerpen," sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
I praksis transporteres gassen sjøveien til Nini West-plattformen i Norge og overføres til et reservoar på 1,8 km dyp.
For danske myndigheter, som ønsker å implementere null karbon innen 2045, det er et "uunnværlig instrument i vår klimaverktøykasse".
REKLAME
Ressursene i Nordsjøen
O Nord sjøen Det er en egnet region for deponi, siden den har mange oljerørledninger og geologiske reservoarer som har stått tomme etter tiår med olje- og gassproduksjon.
– Uttømte olje- og gassfelt har mange fordeler fordi de er godt dokumentert og det allerede eksisterer infrastruktur som sannsynligvis kan gjenbrukes, sier Morten Jeppesen, direktør for Center for Marine Technologies ved Danmarks Tekniske Universitet.
Nær Grønnsand, den franske giganten Totalenergi vil undersøke muligheten for å lande på bunnen av havet, på mer enn to kilometers dyp, rundt fem millioner tonn CO2 per år innen 2030.
REKLAME
Norge, et foregangsland innen CAC, vil også motta tonnevis av denne flytende gassen fra Europa de neste årene. Hovedprodusenten av hydrokarboner i Vest-Europa, landet har også det største CO2-lagringspotensialet på kontinentet.
En levedyktig løsning
Men mengdene CO2 som skal lagres er fortsatt små sammenlignet med totale utslipp.
Ifølge det europeiske miljøbyrået, EU slapp ut 3,7 milliarder tonn av disse gassene i 2020, et lavt nivå da det var et år rammet av koronaviruspandemien.
REKLAME
Og så CAC, som lenge ble sett på som en teknisk komplisert og kostbar løsning, blir nå sett på som et nødvendig tiltak av både Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Det internasjonale energibyrået.
Den er imidlertid ikke fri for uheldige effekter, ettersom den energikrevende CO2-fangst- og lagringsprosessen slipper ut tilsvarende 21 % av den fangede gassen, ifølge den australske tenketanken IEEFA.
Videre gir teknikken også risiko for lekkasje som kan føre til katastrofale konsekvenser, ifølge IEEFA.
"A CAC det skal ikke brukes til å opprettholde dagens nivå av CO2-produksjon, men er nødvendig for å begrense CO2 i atmosfæren”, forklarte Jeppesen. "Kostnadene for karbonlagring må reduseres for å bli en varig avbøtende løsning når industrien modnes," la forskeren til.
Tiltaket er imidlertid ikke enstemmig blant miljøaktivister.
"Det løser ikke problemet og forlenger skadelige strukturer," sier Helene Hagel, energidirektør i Greenpeace Danmark.
For henne endrer ikke metoden våre dødelige vaner. Hvis Danmark virkelig ønsker å redusere utslippene, må det bekymre seg for sektorene som produserer en stor del av dem, det vil si landbruk og transport», forsterket han.
(med AFP)
Les også:
