Kinas president, Xi Jinping, oppfordret torsdag (15) til å inngå en avtale som gjør det mulig å bygge «et fellesskap av alt liv på jorden» innen 2030. «Et sunt økosystem er avgjørende for sivilisasjonens velstand,» la Xi til i en videomelding. Kina er vert for møtet, sammen med Canada.
REKLAME
Rundt 20 mål forhandles med sikte på å redde økosystemer, gjenopprette forringede landområder og sette 30 % av jorden under beskyttelse.
For å oppnå dette må de 196 medlemmene av FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) nå en konsensus om en "globale rammeverk for biologisk mangfold", men foreløpig vedvarer det betydelige forskjeller mellom rike og utviklingsland.
"Ingen avtale vil være perfekt, men det er nødvendig å sikre en solid global avtale som avslutter vår meningsløse og selvdestruktive krig mot naturen," sa Amina J. Mohammed, FNs visegeneralsekretær.
REKLAME
«Artsnedgang er ikke uunngåelig. Det er ikke en blindvei. Vi kan endre tingenes gang, sa den kanadiske miljøminister Steven Guilbeault.
Forskere advarer om at vi snarest må revurdere forholdet vårt til naturen, før overdreven utnyttelse og ødeleggelse ender opp med å bekrefte det noen frykter: den sjette masseutryddelsen i planetens historie.
Men som skjedde for en knapp måned siden på klima-COP27 i Sharm el-Sheikh, Egypt, monopoliserer penger mye av diskusjonene i den kanadiske byen.
REKLAME
Uenighet
Stridstemaet er opprettelsen av et fond for biologisk mangfold, som økonomisk støtter innsatsen for å oppfylle paktens mål.
Dusinvis av land, med Brasil i spissen, krever «finansielle subsidier på minst 100 milliarder dollar årlig, eller 1 % av verdens BNP, innen 2030». Tallet representerer ti ganger mengden gjeldende bistand, og like mye som prometatt for kampen mot global oppvarming.
Men rike land er motvillige tilpromeha nye beløp og gå inn for reformer av eksisterende finansielle mekanismer.
REKLAME
Politisk vilje
I sentrum av debattene er flere viktige temaer: beskyttelse av 30 % av verdens landrom og maritime rom, et stort fremskritt sammenlignet med de respektive nåværende 17 % og 8 %.
Også under debatt er eliminering av milliardsubsidier som er skadelig for arter, støtte til bærekraftig fiske og landbruk, reduksjon av plantevernmidler og skogplanting.
Men alle mål er til en viss grad avhengig av å garantere finansielle mekanismer for å nå dem.
REKLAME
"Den afrikanske gruppen ønsker å komme til enighet med penger på bordet, andre fremvoksende land også, men Brasil bruker det økonomiske problemet for å gjøre prosessen umulig," betrodde en vestlig forhandler.
Ifølge kilden følger den brasilianske delegasjonen fortsatt retningslinjene til regjeringen på slutten av president Jair Bolsonaros periode, som støtter en landbruksvirksomhet som er fiendtlig mot å redusere bruken av plantevernmidler.
Men landene i Sør som presenterer seg som miljøambisiøse sprer også budskapet sitt: «Til tross for vår innsats er vi dypt bekymret over mangelen på en klar forpliktelse til å mobilisere ressurser», erklærte den colombianske representanten på møtet om krisen.
Total pause
Holdningen til utviklede land "har forlatt forhandlingene på randen av totalt sammenbrudd", erklærte onsdag (14) Innocent Maloba, en analytiker ved NGO WWF International.
"Utviklede land, med sin fremtredende rolle i biodiversitetskrisen på grunn av sitt forbruksnivå, har en plikt til å støtte utviklingsland, det er i deres egen interesse."
Behovene er enorme: Kostnaden for en økonomisk overgang som er i stand til å beskytte naturen, er estimert til nesten 900 milliarder dollar per år, 25 % for bevaring av beskyttede områder og resten for å "grønne" økonomien.
Zakri Abdul Hamid, malaysisk grunnlegger av IPBES, tilsvarende biologisk mangfold fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), advarte ministrene i går: "Det som mangler her er politisk vilje og en oppriktig konsensus om hva som bør gjøres."
(AFP)
