🌊 Biologisk mangfold kirkegård
De intense hetebølgene som har rammet Europa de siste ukene har fått temperaturen i Middelhavet til å øke med opptil 5°C over sommergjennomsnittet.
REKLAME
Det som kan være en attraksjon for turister – som liker å svømme i vann på rundt 30°C – er et mareritt for marine arter som ikke kan migrere til kaldere temperaturer.
Middelhavet er et lukket hav – tilsvarende mindre enn 1 % av planetens hav – men det er hjemsted for rundt 7,5 % av verdens marine fauna og har kun kontakt med Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet, noe som letter prosessen. oppvarming.
I et intervju med RFI erklærte Joaquim Garrabou – forsker ved Barcelona Institute of Marine Sciences – at «Hva som har skjedd under Middelhavets bølger er ennå ikke kjent, eller lite kjent, men svært alvorlige fenomener skjer. Vi er vitne til prosesser som jeg trodde vi ikke ville se, prosesser med lokale arters utryddelse.». (RFI)
REKLAME
Garrabou er en av forfatterne av studien, publisert i juli i bladet Global Change Biology (????????), der han uttaler at - på grunn av sine fysiske egenskaper - er Middelhavet et av de mest sårbare punktene for virkningene av klimaendringer, og hvis klimatiske forhold har overskredet grensene fastsatt i Paris-avtalen fra 2015.
Curto kurasjon:
- Klimaendringer i Middelhavet (FN-nyheter*)
- Middelhavet er i ferd med å bli det raskest oppvarmende havet med irreversible endringer i livet i havet og mennesker (WWF*)
⚖️ Klimakrise på prøve
En gruppe unge portugisere vil få sin sak – fremmet mot 32 europeiske land, der ineffektiviteten til deres klimapolitikk diskuteres – hørt for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). (The Guardian*)
Etter 5-års ventetid vil unge mennesker hevde at skogbrannene som har oppstått i Portugal hvert år siden 2017 er et direkte resultat av global oppvarming.
REKLAME
Saksøkerne hevder en helserisiko fra disse brannene og sier de har fått søvnforstyrrelser, allergier og luftveisproblemer, som forverres av det varme været.
Videre argumenterer de for at klimaendringene har forårsaket svært sterke stormer om vinteren, noe som setter hjemmet deres – som ligger nær havet i Lisboa – i fare.
Saken deres slutter seg til andre klimatvister som forventes å bli behandlet for EMD i løpet av de kommende månedene, og hvis de lykkes, vil regjeringer være juridisk forpliktet, blant andre tiltak, til å øke sine utslippskutt.
REKLAME
🌳 Virkningen av global oppvarming på skogene i Amerika
En serie studier – som så på helsen til trær i Nord- og Sør-Amerika – viste at global oppvarming, kombinert med endringer i jordsmonn, vind og tilgjengelige næringsstoffer, endrer raskt sammensetningen av skoger, noe som gjør dem mye mindre motstandsdyktige og utsatt for sykdom.
Roman Dial, en biolog ved Alaska Pacific University, forklarte at mange skogkledde områder nå blir mer utsatt for skogbranner, noe som forårsaker utslipp av flere klimagasser. (Vergen*)
"Det er som om mennesker tente en fyrstikk og nå ser vi resultatet av det," sa Dial.
REKLAME
Blant endringene som ble lagt merke til av Roman Dial og andre forskere er en flekk med hvite grantrær i det nordlige Alaska - et område som ikke har hatt slike trær på årtusener.
Em artikkel publisert i bladet Natur, anslår forskere at grantrær avanserer fra nordvest til nordlige Alaska med en hastighet på omtrent 4 miles per tiår, hjulpet av varme temperaturer og påvirket av minkende havis i regionen.
Virkningen av klimakrisen merkes også i Amazonas. Annen forskning har funnet at mangel på fosfor i skogjord kan ha "viktige implikasjoner" angående deres tilpasningsevne til global oppvarming.. (Natur*)
🌱 Avskoging i urbefolkningens land
Amazon Institute of Man and Environment (Imazon) ga ut en studie som kartla avskoging i urbefolkningens land.
Av de 10 urfolkslandene som er oppført som mest under press fra avskoging, ligger 5 i delstaten Pará.
Undersøkelsen viser at urfolkslandet Apyterewa, i Pará, var mest presset av avskoging i andre kvartal i år, mellom april og juni.
Apyterewa, som ligger i kommunen São Félix do Xingu og hjemmet til Parakanã-folket, hadde allerede vært det mest avskogede urfolkslandet i Amazonas i 2021. I år ble det registrert nye invasjoner av landgrabbere i området. I følge det føderale politiet hadde inntrengerne til og med etterlatt storfebesetninger på urbefolkningens land. (amazon)
"Bare i juni måned utgjorde Apyterewa TI 52 % av all avskoging som skjedde i urbefolkningens land i Amazonas. Det var 14 km², noe som tilsvarer 1.400 fotballbaner”, forklarte Larissa Amorim, forsker ved Imazon.
Ring av "Trussel og press fra avskoging i beskyttede områder", publiseres forskningen kvartalsvis av instituttet.
Når det gjelder temaet, erklærte regjeringen i Pará at inspeksjonen av urbefolkningens land er den føderale regjeringens ansvar. Miljøverndepartementet uttalte på sin side at avskogingen i urfolksområder falt med 26,8 % mellom 2019 og 2021, og at budsjettet for inspeksjon i disse territoriene økte med ytterligere 150 % de siste tre årene. (G1)
Curto grønn er en daglig oppsummering av hva du trenger å vite om miljø, bærekraft og andre emner knyttet til vår og klodens overlevelse.
Utvalgt bilde: Reproduksjon/Pixabay
(🚥): kan kreve registrering og/eller signatur
(🇬🇧): innhold på engelsk
(*): innhold på andre språk er oversatt av Google En oversetter
