Europaparlamentet vedtar EUs karbonmarkedsreform

Europaparlamentet godkjente denne tirsdagen (18) en ambisiøs reform av karbonmarkedet i Den europeiske union (EU), et prosjekt som er avgjørende for blokkens mål i forhold til å redusere klimagassutslipp. Elektrisitetsprodusenter og energiintensiv industri må kjøpe utslippskvoter på European Emissions Quota Market (ETS), opprettet i 2005 og som gjelder 40 % av utslippene på kontinentet.

EU er til sammen verdens tredje største utleder av karbondioksid. På første plass er Kina, som har økt sin flåte av kullkraftverk, til tross promess for å redusere karbonutslipp til netto null innen 2060. Deretter kommer USA, historisk sett den største utslipperen av klimagasser.

REKLAME

De totale kvotene (karbonutslipp) opprettet av EU synker over tid, for å oppmuntre industrien til å slippe ut mindre. Derfor legger reformen opp til en akselerere tempoet i reduksjonen av foreslåtte kvoter, med en nedgang i 62% innen 2030, sammenlignet med 2005. Det tidligere målet var å 43%.

På samme måte vil karbonmarkedet gradvis utvides til den maritime sektoren, og vil deretter nå utslipp fra intraeuropeiske flyreiser og fra 2028 avfallsforbrenningsanlegg.

EU ser også for seg et andre karbonmarked for oppvarming av bygninger og veidrivstoff.

REKLAME

"Med dagens stemmer har vi nådd nok en milepæl," tvitret EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. "Sammen vil vi gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet," la han til.

Von der Leyen oppfordret EUs medlemsland til å gi endelig godkjenning til sine respektive lover slik at de kan tre i kraft.

Sosialfond

Reformen som ble vedtatt denne tirsdagen inkluderer den kontroversielle «justeringen» som i praksis er en tariff.

REKLAME

Dette tiltaket krever at selskaper som importerer produkter til EU som overstiger blokkens klimagassstandarder, blir tvunget til å kjøpe utslippssertifikater. Denne justeringen trer i kraft i oktober i år, før den gjelder for hele blokken fra 2026.

Inntektene fra denne mekanismen (som EU anslår kan overstige 14 milliarder euro per år, 75,4 milliarder reais i løpende priser) vil bli innlemmet i EUs generelle budsjett.

Pakken godkjent av MEP-er inkluderer også en Sosialt fond for klimaet (FSC), rettet mot å støtte mikrobedrifter og familier i sårbare situasjoner i energiomstillingen. Dette fondet forventes å være operativt i 2026.

REKLAME

EU forbereder spesifikk lovgivning for å øke europeisk industriell konkurranseevne i møte med amerikanske subsidier og kolossale kinesiske investeringer i fornybar energisektoren.

(Kilde: AFP)

Les også:

* Teksten til denne artikkelen ble delvis generert av verktøy for kunstig intelligens, toppmoderne språkmodeller som hjelper til med utarbeidelse, gjennomgang, oversettelse og oppsummering av tekster. Tekstoppføringer ble opprettet av Curto Nyheter og svar fra AI-verktøy ble brukt til å forbedre det endelige innholdet.
Det er viktig å fremheve at AI-verktøy bare er verktøy, og det endelige ansvaret for det publiserte innholdet ligger hos Curto Nyheter. Ved å bruke disse verktøyene ansvarlig og etisk, er vårt mål å utvide kommunikasjonsmuligheter og demokratisere tilgang til kvalitetsinformasjon.
🤖

bla opp