Men hva er tidsrammen?
Det er en regel som avgrenser urfolksområder kun for samfunn som beviser at de allerede bodde på et bestemt sted da den føderale grunnloven ble kunngjort (1988).
REKLAME
I praksis vil lovforslaget som formaliserer tidsrammen (PL 490) – utarbeidet i 2007 – forsøk på å ta fra den utøvende grenen, gjennom endringer i gjeldende lovverk, full rett til å bestemme over landavgrensninger, gi rom for parlamentarikere til å lovfeste om emnet, og dermed «garantere konstitusjonell harmoni» i saker som involvere avgrensning av urbefolkningens land.
Hva er det egentlig som diskuteres i Høyesterett?
Spesifikt diskuterer STF saken om Ibirama-Laklano-territoriet, i Santa Catarina (sør), som i 2009 mistet sin status som urbefolkningsland etter en førsteinstansavgjørelse med den begrunnelse at samfunnene ikke bodde der i 1988.
Høyesteretts avgjørelse i spørsmålet vil også gjelde for alle handlinger – mer enn 80 saker om jordtvister – som er i andre rettsinstanser. Det STF definerer vil med andre ord ha ringvirkninger over hele landet og kan representere et stort tap (dersom tidsrammen aksepteres) for urfolk.
REKLAME
I april godkjente president Lula seks nye urfolksreservater, de første på fem år, da Jair Bolsonaros regjering oppfylte promess for ikke å avgrense «ikke en centimeter til» land i løpet av sitt mandat.
Og hvordan er avstemningen i Høyesterett?
Poengsummen er lik 1 til 1. Saksordføreren, minister Edson Fachin, har allerede uttalt seg mot tiltaket, ettersom han forstår at artikkel 231 i grunnloven anerkjenner retten til varighet for disse opprinnelige folkene uavhengig av datoen på som de okkuperte landet.
Minister Nunes Marques stemte på sin side for avhandlingen, og hevdet at "urfolks interesser ikke overstyrer interessene til nasjonalt forsvar".
REKLAME
Er tidsrammeprosjektet grunnlovsstridig?
Akkurat dette er diskusjonen rundt problemstillingen og derfor havnet den i landets høyesterett.
I et intervju med nettstedet Congresso em Foco anser jurist og tidligere STF-minister, Ayres Britto, prosjektet som grunnlovsstridig, da grensedragning er et eksklusivt spørsmål om Grunnloven og er en grunnleggende rettighet for urfolk.
Britto var ordfører for en også kjent rettssak, i Raposa Terra do Sol-territoriet, i Roraima, i 2009. Konseptet med en tidsramme begynte der, selv om ministeren stemte for å opprettholde urfolksreservatet.
REKLAME
«Tidsrammeoppgaven var ikke inkludert i min opprinnelige stemme. Det ble brakt frem i en avstemning av minister Carlos Alberto Direito. Ettersom avstemningen ble beseiret, måtte jeg inkludere tidsrammen i kjennelsen, sier den tidligere statsråden.
Britto forklarte videre at han registrerte sine forbehold om tidsrammeoppgaven den gang.
«Jeg mente at det er nødvendig å fremheve situasjonene der urbefolkningen, den 5. oktober 1988, kanskje ikke okkuperte det landet på grunn av utvisning, utvisning, vold. I disse tilfellene bør deres rett til grensedragning vedvare”, husket han.
REKLAME
Les også:
* Teksten til denne artikkelen ble delvis generert av verktøy for kunstig intelligens, toppmoderne språkmodeller som hjelper til med utarbeidelse, gjennomgang, oversettelse og oppsummering av tekster. Tekstoppføringer ble opprettet av Curto Nyheter og svar fra AI-verktøy ble brukt til å forbedre det endelige innholdet.
Det er viktig å fremheve at AI-verktøy bare er verktøy, og det endelige ansvaret for det publiserte innholdet ligger hos Curto Nyheter. Ved å bruke disse verktøyene ansvarlig og etisk, er vårt mål å utvide kommunikasjonsmuligheter og demokratisere tilgang til kvalitetsinformasjon. 🤖
