Bruk av kjernekraft i Brasil; det er verdt det?

Kjernekraftens rolle i Brasil i dag

De to brasilianske kjernekraftverkene (Angra 1 og 2) står for rundt 2 % av elektrisitetsproduksjonen som produseres i landet. Denne uken har Elektronukleær, det statseide selskapet som er ansvarlig for å administrere Angra-anleggene, i Rio de Janeiro, ga ut et notat som informerer om at Angra 1 hadde brutt sin energiproduksjonsrekord på én måned, og nådde 485 gigawatt-timer (GWh) i januar i år.

I 2022 genererte Angra 1 4.872 GWh, mens søsteren Angra 2 produserte 9.686 GWh. Totalt genererte begge 14.558 GWh som iht Elektronukleær, ville være nok til å forsyne hele Midtvest-regionen.

Det er fortsatt prognose for dobling av produksjonen innen 2031, med inkludering av to nye anlegg i landets produksjonsanlegg.

En av dem, Angra 3, med en installert effekt på 1,4 GW, er under bygging, med 65 % av arbeidene fullført og forventet å settes i drift i 2028. Et annet anlegg forventes å ha 1 GW effekt innen 2031, iht. tiårsplanen for energi 2022/2031, utgitt i fjor.

Energisikkerhet

I følge presidenten for den brasilianske foreningen for utvikling av kjernefysiske aktiviteter (Abdan), elektroingeniøren Celso Cunhaen Kjernekraft er en viktig kilde for å opprettholde forsyningsstabilitet og sikre forsyningssikkerhet.

Dette fordi fornybare energikilder, som for eksempel vannkraft, vind og sol De er avhengige av været slik at de kan forsyne det nasjonale elektriske systemet.

"De [atomkraftverk] er alltid der, med kontinuerlig produksjonskapasitet, uansett om det regner mer eller mindre, om det blåser eller er sol. De garanterer systemstabilitet, sier Cunha.

Ifølge ham, i tillegg til å garantere stabiliteten til systemet, er kjernekraftverk – som er en type termoelektriske anlegg som bruker uran som brensel – også et kilde til ren energi, fordi de ikke slipper ut klimagasser i produksjonsprosessen, forskjellig fra andre termiske anlegg som de som bruker kull, olje eller naturgass som drivstoff.

Divergerende argumenter

Legen i energi og pensjonert professor ved Federal University of Pernambuco (UFPE) Heitor Scalambrini Costa, er imidlertid uenig i Abdans vurdering. For ham trenger ikke Brasil atomkraftverk, som det er mulig å forsyne landet med kilder som vind, vannkraft og solenergi.

«Brasil, med alt sitt mangfold, av vann, sol, vind og biomasse, trenger egentlig ikke en så kontroversiell kilde. Argumentet om at vind, sol og andre energikilder følger naturlige sykluser er inkonsekvent fra et teknisk synspunkt. Det er mulig å lage hybride, komplementære systemer. Hvis du ikke har sola til å gi energi om natten, her i nordøst, spesielt, er vinden sterkere om natten. I sør, hvis du har en periode med lite regn, er det perioden som faller sammen med sukkerrørhøsten, der du kan brenne bagassen og produsere strøm».

Videre, ifølge ham, er det en myte å si at atomenergi er ren, siden drivstoffproduksjonsprosessene slipper ut klimagasser.

Det er fortsatt et mer alvorlig problem, som er målet for drivstoffet som allerede er brukt, den såkalte atomavfall, som fortsetter å sende ut stråling i årevis og utgjør en risiko for mennesker og miljø, ifølge Scalambrini.

Ulykke i Angra

Ibama rapporterte denne fredagen (24) at Elektronukleær Det tok fire måneder å innrømme dumpingen av radioaktive stoffer fra atomkraftverket Angra 1 i havet. Hendelsen skjedde i september i fjor og ble ifølge Ibama først anerkjent av det statseide selskapet, ansvarlig for Angra 1- og 2-anleggene, i januar i år.

I notatet Elektronukleær rapporterte at 90 liter vann som inneholdt "lavt radioaktive" stoffer ble dumpet.

"Da verdiene var langt under de lovlige grensene som kjennetegner forekomsten av en ulykke, behandlet selskapet hendelsen som en intern operasjonell hendelse og rapporterte om forholdet i de regelmessige rapportene sendt til kompetente myndigheter", heter det i notatet.

(med Agência Brasil)

Les også:

Miljøaktivister kritiserer godkjenning av Willow Project

USAs president Joe Biden godkjente et olje- og gassutvinningsprosjekt i Alaska: Willow Project. Men hvorfor er miljøvernere imot det? O Curto Nyheter forklarer det for deg.

* Teksten til denne artikkelen ble delvis generert av verktøy for kunstig intelligens, toppmoderne språkmodeller som hjelper til med utarbeidelse, gjennomgang, oversettelse og oppsummering av tekster. Tekstoppføringer ble opprettet av Curto Nyheter og svar fra AI-verktøy ble brukt til å forbedre det endelige innholdet.
Det er viktig å fremheve at AI-verktøy bare er verktøy, og det endelige ansvaret for det publiserte innholdet ligger hos Curto Nyheter. Ved å bruke disse verktøyene ansvarlig og etisk, er vårt mål å utvide kommunikasjonsmuligheter og demokratisere tilgang til kvalitetsinformasjon. 🤖