lilla AFP-omslag

MEP-er stemmer over prosjekt for å regulere bruken av applikasjoner med kunstig intelligens

Europaparlamentets lovgivere stemmer, denne torsdagen (9), over et utkast til forordning om kunstig intelligens (AI), et ambisiøst dokument som er gjenstand for intens teknisk diskusjon og tar opp spørsmålet om chatbots, som f.eks. ChatGPT. Den europeiske union (EU) har som mål å være den første blokken i verden som vedtar et omfattende juridisk rammeverk for å begrense overskudd av kunstig intelligens og samtidig garantere innovasjon.

Blant de sentrale bekymringene til det europeiske initiativet er spredning av farlig innhold, manipulering av opinionen gjennom opprettelse av falske bilder og masseovervåkingssystemer.

REKLAME

Allmennheten oppdaget det enorme potensialet på slutten av fjoråret med lanseringen av den redaksjonelle innholdsgeneratoren ChatGPT, fra det kaliforniske selskapet OpenAI, kunne skrive essays, poemen, eller oversettelser, på bare noen få sekunder.

Stilt overfor disse raske endringene foreslo EU-kommisjonen et generelt lovforslag for to år siden, og blokkens land definerte først sin posisjon ved utgangen av 2022. Nå skal MEPs definere sin posisjon i denne avstemningen.

Det nye trinnet vil åpne en fase med vanskelige forhandlinger mellom europeiske parlamentarikere og medlemsland, og derfor ba visepresidenten i EU-kommisjonen, Margrethe Vestager, mandag om å ikke kaste bort tiden.

REKLAME

"Jeg håper virkelig vi kan fullføre [forhandlinger] i år," sa han.

Forsinkelsen forklares delvis av fremveksten i den offentlige debatten av såkalte kunstige intelligenser for generell bruk, som er i stand til å utføre en lang rekke oppgaver, inkludert generative AI-er som f.eks. ChatGPT.

Kompleks diskusjon

I sitt forslag ønsker MEP-er å tvinge leverandører til å implementere beskyttelse mot ulovlig innhold og avsløre opphavsrettsbeskyttet data som brukes til å utvikle deres algoritmer.

REKLAME

De ønsker også å forby systemer for følelsesgjenkjenning og eliminere biometrisk fjernidentifikasjon av personer på offentlige steder av myndighetene. De har også til hensikt å forby masseinnsamling av bilder på Internett for å trene algoritmer uten samtykke fra de involverte.

For den rumenske liberale MEP Dragos Tudorache, en av prosjektets rapportører, er det en "veldig kompleks tekst, og vi har lagt til et nytt regelverk dedikert til generativ AI".

Kjernen i prosjektet består av en liste over regler som kun pålegges søknader som vil bli vurdert som "høy risiko" av selskapene selv.

REKLAME

For Pierre Larouche, en ekspert på digital jus ved University of Montreal og forsker ved Centre for Regulation in Europe (CERRE), krever ikke de mulige risikoene ved generativ AI separat behandling.

«Jeg ser ikke parlamentets grunn. Jeg ser ikke hvordan disse risikoene skiller seg fra det som allerede var forventet» i forslaget som ble lansert av Kommisjonen for to år siden, sa eksperten til AFP.

EU-kommisjonens forslag ble presentert i april 2021 og presset allerede på for en milepæl for kunstig intelligens-systemer som samhandler med mennesker. Det var derfor nødvendig med menneskelig kontroll over maskinen, spredning av teknisk dokumentasjon eller til og med implementering av et risikostyringssystem.

REKLAME

Les også:

* Teksten til denne artikkelen ble delvis generert av verktøy for kunstig intelligens, toppmoderne språkmodeller som hjelper til med utarbeidelse, gjennomgang, oversettelse og oppsummering av tekster. Tekstoppføringer ble opprettet av Curto Nyheter og svar fra AI-verktøy ble brukt til å forbedre det endelige innholdet.
Det er viktig å fremheve at AI-verktøy bare er verktøy, og det endelige ansvaret for det publiserte innholdet ligger hos Curto Nyheter. Ved å bruke disse verktøyene ansvarlig og etisk, er vårt mål å utvide kommunikasjonsmuligheter og demokratisere tilgang til kvalitetsinformasjon.
🤖

bla opp